Nå øker FINN sine priser igjen, til tross for at enkelte pakker økte med 706 % tidligere i år. Boligmarkedet i Norge har lenge vært dominert av Finn.no med 33 800 boligannonser og 3.1 millioner besøkende hvert år. Eiendomsmeglere står for 98 % av alle boligsalg i landet og uttrykker nå bekymring over både prisøkningene og monopolet som Finn har på markedet.
Jørgen Hellestveit fra Finn Eiendom har tidligere sagt til Dagens Næringsliv at dette er en godt etablert praksis for eiendomsmeglerbransjen og vil gi bedre samsvar mellom boligens verdi og prisen på annonsering. Meglerportalen tok en titt på flere utenlandske markedsplasser for å sjekke hvor godt dette stemmer og opplever uttalelsen som misvisende.
Vi i Meglerportalen oppdaget at eiendomsmeglerbransjen i mange andre land bruker helt andre systemer for boligannonsering. Det ser også ut som at det hovedsakelig er private boligselgere som bruker markedsplasser til boligannonsering. Derfor reiser vi spørsmål om den nye prismodellen egentlig er bransjepraksis – eller om den snarere er en strategi for å øke inntektene fra eget monopol.
FINN både øker og går over til variable priser på boligannonser
Prisen øker nå for den største annonsepakken, og Finn fjerner fordeler fra andre pakker. Annonseprisen for den største pakken settes i henhold til boligens prisantydning og verdi. Finn.no sine nye modeller gjør at kostnadene kan variere betydelig, noe som kan gjøre det vanskelig for meglerne å opprettholde faste priser og skape større usikkerhet. Den nye prismodellen fører dermed også til økte og mer uforutsigbare kostnader for både eiendomsmeglere og boligselgere.
FINN øker priser og minner nå om svenske Hemnet
Finn.no ser ut til å bevege seg i retning av den svenske boligannonsetjenesten Hemnet med sin nye prismodell. Hemnet sine annonsepriser reguleres av boligens markedsverdi og beliggenhet. For eksempel, Hemnets dyreste pakke “Premium” koster 10 050 SEK for en bolig i Göteborg til 2 millioner svenske kroner.
Til sammenligning har den største pakken for boligannonser på Finn.no kostet mellom 4844–7884 norske kroner. Nå er det enda ikke mulig å finne mer informasjon om hva prisene blir, annet enn en uttalelse fra Grethe Meier fra Privatmegleren. Hun sier at de vil få en prisvekst på minst 22 prosent med Finn sin nye modell.
Hvis vi tar utgangspunkt i 22 prosent, vil den største pakken stige til minst 9618 kroner. Forskjellen mellom norske og svenske annonsepriser blir dermed minimal.
Les også
Slik skriver du en god boligannonse som vekker interesse
Mange andre plattformer tilbyr gratis annonsering for eiendomsmeglere
Vi trenger imidlertid ikke å se lenger enn til svenske Booli for å se andre prismodeller. De har valgt en helt annen tilnærming, hovedsakelig fordi de er en søketjeneste fremfor en annonseplattform. De lar imidlertid eiendomsmeglere og privatpersoner annonsere boliger gratis.
Det klarer de fordi Booli har vært en del av Hittamäklare og SBABs tjenester for boliglån og boligøkonomi siden 2016. De tjener også penger ved å tilby annonseplass til for eksempel strømleverandører. Booli generer altså inntekter fra andre kilder og er derfor ikke direkte sammenlignbar med en markedsplass.
Boliga i Danmark krever ikke penger fra eiendomsmeglere for å annonsere bolig. De tilbyr imidlertid Premium Mægler med fremhevede annonser. Vi fant ikke priser for denne tjenesten. Boligsiden i Danmark er en annen populær boligplattform. Der kan alle eiendomsmeglerne i landet legge ut annonser for boliger til salgs.
Boligsiden minner mer om Hjem.no enn Finn.no, ettersom den eies av eiendomsmeglerne selv. Plattformen tjener penger gjennom samarbeidspartnere og andre bransjer som kjøper reklameplass for tjenester som er relevante for boligeiere.
Vi undersøkte også DBA i Danmark og Blocket i Sverige som minner om Finn.no. Begge er markedsplasser for kjøp og salg. Og akkurat som Finn.no, eies de av Schibsted. DBA opplyste om at det ikke er lov å legge ut boligannonser etter 1. november 2024, enten du er privatperson eller et selskap. Hemnet brukes derimot av få meglerfirmaer, og de har selv uttalt at de ikke satser på eiendomsmeglere.
Les også
Se hvordan du velger beste eiendomsmegler til riktig pris
Medlemskap for eiendomsmeglere
Rightmove i Storbritannia opererer med en helt annen forretningsmodell enn Finn.no i Norge. Der Finn.no tar betalt per annonse med en ny verdibasert prismodell, tilbyr Rightmove et medlemskapsbasert system for eiendomsmeglere.
Rightmove har en gjennomsnittlig inntekt per annonsør på £1431 per måned, noe som tilsvarer omtrent 19 000 norske kroner. Eiendomsmeglerne på Rightmove blir imidlertid tilbudt en fast månedspris på medlemskapet, basert på deres behov.
I tillegg tilbyr Rightmove flere tilleggsprodukter som kan kjøpes separat, inkludert fremhevede annonser, merkevarebyggingsprodukter og e-markedsføringsverktøy. Interessant nok har også flere andre plattformer for boligannonsering i Storbritannia medlemskap fremfor pris per annonse, for eksempel Zoopla og OnTheMarket.
Eiendomsmeglere kan legge ut maks fire boligannonser på Finn for samme pris som gjennomsnittlig månedspris for meglere på Rightmove, dersom vi tar utgangspunkt i en fastpris på 5000 kroner per annonse og den største pakken. Men det er altså før prismodellen til Finn endrer seg og blir variabel.
Les også
Sjekk hvor mye det koster å selge bolig: Guide med pristabell
Hybrid mellom medlemskap og pris per annonse
Den finske markedsplassen Oikotie har også medlemskap for eiendomsmeglere. Her betaler de en fast månedlig sum, pluss et gebyr per nye boligannonse. Modellen blir nærmest en hybrid. Dette systemet gjør det mulig for meglerkontorene å planlegge utgiftene bedre, samtidig som portalen får en jevn inntekt:
- Mini: 42€ månedlig avgift og 11,70€ per annonse
- Middels: 100€ månedlig avgift og maks 23,40€ per annonse
- Maks: 175€ månedlig og maks 35€ per annonse
Prismodellen lar meglerne velge pakke etter størrelse. Ettersom de betaler per annonse, slipper de å betale for mer enn de bruker. Det betyr at både små og store meglerkontorer kan finne en fornuftig løsning som matcher deres behov.
Provisjonsbasert pris i USA
Vi tok en nærmere titt på en av de største boligplattformene i USA, nemlig Zillow. De har valgt en provisjonsbasert tilnærming for boligannonsering. Eiendomsmegleren betaler altså en gitt prosent av meglerhonoraret som de forventer å motta. Prosentsatsen varierer fra 15 % til 40 %, avhengig av boligens verdi og område. Meglerne får imidlertid tilgang til en rekke verktøy og løsninger for å drifte meglerforetaket sitt, utover kun annonsering.
MLS er en annen populær boligplattform. Den drives av eiendomsmeglere i USA. Nøyaktige kostnader avhenger av megleren. Prisen kan være så lav som $99, men det er kun for å få boligen oppført på plattformen. Det er også mulig å legge ut boligannonse gratis på markedsplassen Craigslist, men det er hovedsakelig boligeiere som selger selv som benytter seg av plattformen.
Alternativ til Finn.no i Norge
Flere ledende meglerkjeder i Norge har gått sammen om å etablere Hjem.no som et alternativ til Finn.no sitt monopol. Plattformen bruker AI-teknologi og målrettet markedsføring for å nå relevante boligkjøpere. Men Finn.no har langt flere besøkende. Dermed er boligselgere fortsatt avhengige av å annonsere på Finn.no for å nå ut til flest mulig potensielle kjøpere.
Vi hjelper deg med å finne rett eiendomsmegler
Få tilbud fra 5 ulike eiendomsmeglere. Tjenesten er både gratis og uforpliktende.
Finn.no beveger seg mot høyere og mer variable priser
Finn.no beveger seg mot en svensk modell med variable priser på et marked der de allerede har en dominerende posisjon. Dermed øker utgiftene for både meglere og boligselgere. Det kan bli spesielt utfordrende for meglerkontorer som ønsker å tilby markedsføringspakker til fastpris til sine kunder.
Erfaringer fra andre land viser likevel at det er mulig å drive lønnsomme boligportaler med mer forutsigbare prismodeller. Markedsplasser som minner om Finn.no – som for eksempel Craiglist – ser hovedsakelig ut til å brukes av privatpersoner fremfor eiendomsmeglere.
Vi lurer derfor på om FINN både øker priser og bytter til denne prismodellen bare fordi de kan – og ikke fordi det er den beste løsningen for bransjen.
